Vinterriket

I en halvmeter puddersnø går det jevnt og rolig oppover skråningene. Tanken min er å gå i kanten av myrdragene, og kikke etter hare og hvite vinger i krattbeltene. Kommer jeg høyt nok i terrenget kan også muligheten for sittende fjellrype være til stede. Forholdene er perfekte for å se spor i den nattferske snøen.

Det første hull i isen

De blå gradene senker seg til godt under tosifret i bunnen av den majestetiske fjelldalen på Kvaløya utenfor Tromsø. Med tung sekk og fjellski skir vi innover i landskapet. Et beskjedent lys fra hodelyktene viser vei inn til det islagte vannet, som ligger som en hvit flate, langt nede mellom høye fjellrekker på begge sider.

Viddas sus, Del 2

Et sted dypere inn over vidda strekkes bardunene ut på ny. Ved et nytt vann. Her har jeg vært før. Men kun på vinterstid. Vi er nå inne på den flatere delen av Kvænangsvidda.

Utilgjengelig i fjellet

Personlig er noe av det beste jeg vet nettopp å gjøre meg selv utilgjengelig. Jeg stortrives når ingen får tak i meg, og nærmeste skjerm er kilometer eller milevis unna.

Vårtur i Målselvdalen

Mai måned nærmer seg slutten. Landskapet i indre Troms er fortsatt i stor grad preget av hvitt. De store snømengdene i vinter setter sitt preg, og gir næring til at "den nordnorske våren har ullvotta på", som Helge Stangnes sier. Men været i dag er pent. Varmegradene er mange. Jeg går innover i kupert terreng... Fortsett lesing →

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑