I en halvmeter puddersnø går det jevnt og rolig oppover skråningene. Tanken min er å gå i kanten av myrdragene, og kikke etter hare og hvite vinger i krattbeltene. Kommer jeg høyt nok i terrenget kan også muligheten for sittende fjellrype være til stede. Forholdene er perfekte for å se spor i den nattferske snøen.
Med ett hører jeg en dyrisk lyd inne i skogen sør for meg. Det er en slags mellomting av et ul og et grynt. Forsiktig vipper jeg opp lokkene på kikkertsiktet. Reposisjonerer meg en tanke mer mot den nordligste skytterlinja. Prøvesikter nok en gang.
Etter en liten stund kommer jeg til et avrundet berg. Nærmest som et svaberg ved kysten. Jeg går rundt det, og bråstopper idét jeg ser seks hvite bylter sitte 50-60 meter foran meg.
En typisk jaktdag for oss er å starte dagen med aktiv bruk av kikkert fra etablerte posisjoner rundt om i jaktterrenget. På denne måten kan vi oppdage eventuell bevegelse i terrenget, og så legge opp en strategi ut fra det.
Jeg jakter ofte alene. Som ensom jeger trives jeg svært godt langt inne i fjellene. Inntrykkene, lydene, været, naturopplevelsen og suset av fjell og vidde oppleves som sterkest da.
Været stilner av utenfor de beskyttende veggene av bomullsstoff. Kun noen få krusninger på vannet vitner om nordvestens jag gjennom dagen. Mørket senker seg over jaktleiren. Fra teltet høres røverhistorier og latterkuler, før det gradvis stilner av også der.
