Personlig er noe av det beste jeg vet nettopp å gjøre meg selv utilgjengelig. Jeg stortrives når ingen får tak i meg, og nærmeste skjerm er kilometer eller milevis unna.
Utilgjengelig i fjellet
Uro og fjellro
Fokus og tanker befinner seg allerede ovenfor skogsgrensa. Til slitet. Og til belønningen jeg vet venter.
Vårtur i Målselvdalen
Mai måned nærmer seg slutten. Landskapet i indre Troms er fortsatt i stor grad preget av hvitt. De store snømengdene i vinter setter sitt preg, og gir næring til at "den nordnorske våren har ullvotta på", som Helge Stangnes sier. Men været i dag er pent. Varmegradene er mange. Jeg går innover i kupert terreng... Fortsett lesing →
Under åpen himmel
Du våkner av at hunden har overtatt det meste av liggeunderlaget. Selv er du henvist til lyngen. Mårrasola fra blå himmel varmer godt. Kaffen inntar du fra soveposen mens du myser mot landskapet.
I Áhkkanas ødemark
Dette er et utrolig vakkert sted, med en stemning som er ulikt så mye annet jeg hittil har opplevd. Det hviler noe særegent over dette vannet og denne delen av vidda. Hvis noe kan kalles villmarkens sus, så må det vel være dette.
