Inspirasjon

Saa drog jeg igjen hjemover. Ja, hjemover er jo et rart ord, for hjemme var jeg allesteds. Hjemme var der jeg selv vilde. Hjemme var der teltet blev reist, og der leirbaalet lyste.

Knut Dahl, 1922

Intet er uberørt, og intet er lenger hellig. Profittjaget har fjernet ærefrykten for naturen, arven og miljøet.

Helge Ingstad, 1965

Stjernehimmelen stod over meg som en mektig kuppel av lys i dette uendelige mørke.

Børge Ousland, 1994

I naturen skal vi ha svingninger. Det eneste her i verden som er perfekt, er vel naturen. Den regulerer seg selv. De som skaper ubalanse i naturen er mennesket.

Ole Henrik Gaino, 1986

Vi avløses av et folk som ikke længer fortjener sitt land. Et folk for hvem alt andet er likegyldig end antallet sedler som kommer ut gjennom lønningsluka.

Petter W. Zapffe, 1996

Å drømme om fisk og fisking er den høyeste salighet. Den store, pilsnare skyggen nede i det klare vannet er livet selv. Bare fordi fiskingen bringer oss i føling med så dype lag i oss selv, er den en så sterk legebehandling for sinnet.

Jens Bjørneboe, 1955

Laksefisker ble jeg aldri. Det passet liksom ikke meg. Måtte innover for å kjenne viddebrisen. Det var og er der jeg føler det ekstra sterkt inne i meg. Der hvor akkordene stemmer så riktig med musikken, som alltid like trofast toner mot en fra naturens egen enorme orkestersal.

Johan Sivertsen, 1986

Mine gjøremål styres av innfall og innskytelser. Jeg eter når sulten tar overhånd, hviler til trettheten slipper taket. Og alt går langsomt, lyden av støvlene i lyngen er ofte det eneste som bryter med suset fra viddenes vinder.

Erland Fjell, 2002

Fornemmelsen av uendelighet i tid og rom fylte ham, og landskapet ble badet i et matt lys fra stjerner så nær at de var en del av naturen. Og deres uendelighet en del av polarlandet.

Bjørn Johannessen, ukjent år

Der er ingen værre ørken end gaten. Ingen ørken er saa ensom. Tusen passerer dig, men du er ikke for dem, og de er ikke for dig. Det er det som gjør civilisationen til et spottens ord, og livet i byen til en disharmoni som ikke kan bæres. Nei, gi mig skogen og ødemarken. Livet er ikke let, men det er lettest i ødemarken. Du føler dig som herre der.

Knut Dahl, 1922

Midt i elendigheten dukket følelsen av å være rik plutselig opp. Her var vi. Ute i villmarken. Langt, langt borte lå storbyene med rykende fabrikkskorsteiner, hvor stressede mennesker hastet rundt i larmende biler under fargestrålende lysreklamer. Sivilisasjonen forekom oss så uendelig fjern og uvirkelig. Omkring oss var skogen, og foran oss elva.

Bang/Jensen, 1979

Hvor kommer den fra, denne tanken om at naturen ikke er til nytte med mindre man har involvert en maskinentreprenør?

Stein P.Aasheim, 2020

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: