Viddas sus, Del 1

Vi befinner oss ved vannskillet. Kjernen av de store fjellområdene som skiller nordlige Troms og sørlige Finnmark. Frihetsfølelsen av å være her inne, langt unna sivilisasjonen, er enorm.

Gjøkelivannet

Med ett blir jeg vár en lynrask mørk skygge som jager etter sluken like før jeg må trekke opp. Raskt kaster jeg igjen, denne gangen bare noen få meter ut, i retning der skyggen kom fra.

Røyenes herre: Atter en Konge

Uansett posisjonerer vi oss ute på isen igjen. Det har nå gått flere timer siden lunch. Idét Stig er i ferd med å forflytte seg over til området hvor jeg befinner meg, blir han kalt tilbake av Vegard. Sistnevnte har fått kjenning med noe. Det kjennes merkelig, konstaterer han.

En tradisjon skapes

Dette spesielle vannet er svært næringsrikt, har gode gytemuligheter, og innehar en solid stamme av grove storrøyer som gjør sin jobb med å holde balansen. Det skal være tatt røyer over 6 kilo her. Bare å vite det gjør at svetteperlene pipler frem hos undertegnede.

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑