Insektene går mot sitt endelikt. Fjell og vidder bugner av bær og sopp. Det er gode tider for høsting og gode tider for vandringer inn mot skjulte perler av nordnorsk natur.
Memoarer fra turåret 2022 – Del 2
Kvænangens brutale fjellrøyer
Jeg sender Jensen-silden så langt utover vannet at jeg ikke kan se nedslaget på overflaten. Et par små sekunder går mens sluken synker og jeg skal starte den rykkvise innsveivingen som kan være så effektiv med disse slukene. Så langt kommer jeg ikke.
Leirplasser II (høst)
Tilgang til drikkevann og brensel er viktig. Ellers er det av høy verdi at leirplassen er lokalisert slik at det bare er å sette patronene i børsa idét en kryper ut fra sitt nylonslott.
På loffen gjennom røyeland
Idét jeg rusler sakte langsmed torvkanten etter noen få kast i den nordligste enden av vannet, ser jeg brått en stor fisk som vaker seg rolig bortover - bare fattige få meter unna. Den beiter på ett eller annet jeg ikke kan se hva er.
Viddas sus, Del 3
Utenfor et bredt elveinnos presenterer ei grov storrøye seg. Ved en håndfull anledninger ruller hun i vannskorpa så dønningene går. Størrelse er vanskelig å anslå, men alt mellom 2 og 4 kilo er nok rimelig nært sannheten.
Viddas sus, Del 2
Et sted dypere inn over vidda strekkes bardunene ut på ny. Ved et nytt vann. Her har jeg vært før. Men kun på vinterstid. Vi er nå inne på den flatere delen av Kvænangsvidda.
Veidemannsblod 