Vi runder en markant sørvendt berghammer, og på baksiden av den sitter fjellrypene. Fire av dem, der én ruller nedover skavlen etter et hardt smell av kaliber 12. Den rakk aldri å lette.
Vinterstøkk med grønlandshund
Om fjellrypejakt
Snart er skrinne knauser og steinurer det som omgir en enslig mann med haglegevær henslengt over skuldren. En frisk sørøstlig vind stryker over landet og rister avblomstret blåbærlyng.
Og jeg besteg skarvens trone
I over 1000 meters høyde jeg vandrer. Alene med sekk og haglegevær, omgitt av ruvende grå kolosser. De store, eldgamle fjellene som ikke lot seg av istiden slipe ned. Rundt her finnes ingen andre, jeg er kun i mitt eget menneskelige selskap omringet av stor og gammel natur. Ensom jeger i tause, grandiose kulisser av nordisk høyfjellsnatur.
Vinterdøgn i Troms
Selv uten levende agn som maggot og mark, landes fire pene røyer opp i halvkilos størrelse. Alle som én lot seg lokke til hugg av kroker egnet med elgfett.
Når jegerblodet bruser II
Etter en lengre mildværsperiode som har smeltet vekk mye av snøen i fjellet, har inneværende natt ført med seg et tynt lag av ny fokksnø. Sporingsforholdene er derfor utmerket fra 5-600 høydemeter og oppover. Det jeg nå finner av rypespor kan jeg med sikkerhet slå fast som ferskt.
Høstjakten 2023
Steggen går på vingene, men bare opp i en kort bue før den plasserer seg på en stor stein, slik de kan finne på iblant. På drøyt 25 meters hold smeller det. Bakkeskudd og kort prosess.
Veidemannsblod 