En dag skal ikke mine føtter lengre bære meg inn i disse fjellene. Jeg kveiker pipen og titter oppover mot sjiktet der skog går over i snaufjell, og lar meg i sinne rive med av tanken på at Troms Kraft AS ønsker å bygge ned denne perlen av et naturområde.
Tanken på brede veier, sprengt fjell, fyllinger av pukk, rumlende anleggsmaskiner og durende vindturbiner her oppe er ikke til å forstå. Men slik har mor Norge blitt. Styrt av skruppelløse krefter som legger vår dyrebare fjellnatur på "det grønne skiftets" alter.
Vi stanser opp og fisker underveis. Ett sted kaster jeg målrettet på hoppende laks i brekket, og mister en stridig smålaks som tar på spinneren. Et annet sted, i en aldeles fenomenal kulp mellom klipper og berg, trekker Sunniva inn ny personlig rekord på ørret.
Sterke er de mentale bilder fra landskap, natur, vær og uvær, bomturer og turer hvor sekken har bulet av fangst. Store opplevelser fra tapte fjell. Så la dette innlegg bli en nostalgisk fotografisk reise gjennom mine tidligere jaktmarker.
Veidemannsblod 