Når jegerblodet bruser

Dagene har blitt merkbart kortere. Snøen har falt i lavlandet. Landskap og natur er i ferd med å gli over i den stille dvale som preger mørketiden her nord. En anorakk-kledd rypejeger stamper seg i vei på truger inn langs gamle veidestier.

Leirplasser II (høst)

Tilgang til drikkevann og brensel er viktig. Ellers er det av høy verdi at leirplassen er lokalisert slik at det bare er å sette patronene i børsa idét en kryper ut fra sitt nylonslott.

Leirplasser I (sommer)

Foran deg åpenbarer det vesle fjellvannet seg som et speil i nordnorsk landskap. Neset du på forhånd hadde visualisert, er akkurat like vakkert beliggende som du håpet. Her skal leiren settes. Herfra skal fisken landes og fjellivet nytes i lange drag.

Vinterriket

I en halvmeter puddersnø går det jevnt og rolig oppover skråningene. Tanken min er å gå i kanten av myrdragene, og kikke etter hare og hvite vinger i krattbeltene. Kommer jeg høyt nok i terrenget kan også muligheten for sittende fjellrype være til stede. Forholdene er perfekte for å se spor i den nattferske snøen.

Langs veidesti i mørketid

Med isøsa fjernes den isolerende snøen i hullet, og med en viss brutalitet trekkes fisken opp. Gis liten sjanse til å gjøre særlig sprell. Orker heller ikke holde på lengre enn høyst nødvendig ute i den bitende snoen.

Dividalens ryper

Etter en liten stund kommer jeg til et avrundet berg. Nærmest som et svaberg ved kysten. Jeg går rundt det, og bråstopper idét jeg ser seks hvite bylter sitte 50-60 meter foran meg.

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑