Er man så heldig å ha alt dette rundt seg, som her i Troms innland, bør man skjenke en tanke til allemannsretten. Den gir oss retten til fri ferdsel til fots og på ski i utmark. Og den skal vi ikke ta for gitt i en verden, hvorpå naturbruk og naturforvaltning i mange andre land er underlagt en helt annen praksis.
Med ett hører jeg en dyrisk lyd inne i skogen sør for meg. Det er en slags mellomting av et ul og et grynt. Forsiktig vipper jeg opp lokkene på kikkertsiktet. Reposisjonerer meg en tanke mer mot den nordligste skytterlinja. Prøvesikter nok en gang.
Etter en liten stund kommer jeg til et avrundet berg. Nærmest som et svaberg ved kysten. Jeg går rundt det, og bråstopper idét jeg ser seks hvite bylter sitte 50-60 meter foran meg.
En typisk jaktdag for oss er å starte dagen med aktiv bruk av kikkert fra etablerte posisjoner rundt om i jaktterrenget. På denne måten kan vi oppdage eventuell bevegelse i terrenget, og så legge opp en strategi ut fra det.
Jeg jakter ofte alene. Som ensom jeger trives jeg svært godt langt inne i fjellene. Inntrykkene, lydene, været, naturopplevelsen og suset av fjell og vidde oppleves som sterkest da.
Personlig er noe av det beste jeg vet nettopp å gjøre meg selv utilgjengelig. Jeg stortrives når ingen får tak i meg, og nærmeste skjerm er kilometer eller milevis unna.
Veidemannsblod 