Tilbake til rekordvannet

Ett sted på vannet skrår en markert grunne seg utover. I vannkanten står et par kronglete fjellbjørker, seige og værbitte. Herdet av lange vintre. Under en av disse bjørkene har jeg fint utsyn mot der hvor grunna går over i dypet.

Et vak i natten

Vi rusler rolig langs bredden. Tar ett og annet fåfengt kast, uten å gjøre annet enn å lage striper og ringer i det blikkstille vannet. Det virker litt håpløst. Kristian har gått et stykke lengre fram mot et nes. Jeg står langs et smalt parti. Fisker ikke. Kikker bare ut på den urørlige overflata og undres på om dette vannet også er fisketomt.

Ørret-tokt i Børselvfjellet

Stanga buer seg, og det knurrer iltert i den sølvgrå Shimano-snella. Fem minutter senere ligger en velproporsjonert ørret på 0,8 kg i lyngen. Jeg gir den et par slag med baksida av knivbladet, bløgger den raskt og sender ut redskapen på nytt over grunna.

En ravn etter ørret

Kun kort tid etterpå registrerer jeg en ravn i lufta. Tenker ikke noe mer over det, før den daler ned bakom den vesle åsen som skiller leirplassen vår fra bukta hvor vi fisker.

Under åpen himmel

Du våkner av at hunden har overtatt det meste av liggeunderlaget. Selv er du henvist til lyngen. Mårrasola fra blå himmel varmer godt. Kaffen inntar du fra soveposen mens du myser mot landskapet.

Min skål til grunneieren

Oppe i lia over teltet raper fjellrypesteggen fra en lyngflekk som sola har varmet opp. Ikke en lyd er ellers å høre. Ikke et vindpust beveger teltduken. Termometeret som henger fra bardunen viser flerfoldige hyggelige grader over nullnivå. Jeg står med kaffekoppen i hånda og myser mot landskapet idét jeg skimter bevegelse i en av bjørkekvistene ute på isen.

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑