Alene med Porsangerhalvøya

Kulingkastene står ut fra land, og raser over vannet. Reinflokken som beiter og har sitt tilhold rundt vannet lar seg neppe affisere. Det er fralandsvind. Ser mitt snitt til å plassere ut en markklyse under leirplassen, mens jeg steker opp røyefangsten jeg har båret med meg fra fjellet.

Da isen brast

På turens nest siste dag bestemmer jeg meg for å pakke med meg et isbor og litt utstyr, for å la fjellskiene føre meg et par kilometer lengre inn, og høyere opp i landskapet. Der ligger et par vann hvor jeg ikke før har vært.

Den fete vinterørret

Grunneieren kan fortelle om tider da ørreten i vannet var mager og mangetallig. De bestemte seg da for å forsøke å grave fram gammarus (marflo) i fjæra, der elva fra vannet renner ut i havet. Denne marfloa ville de bære opp og sette ut i vannet, i håp om at den skulle formere seg og bli en kilde til mat for ørreten.

Det første hull i isen

De blå gradene senker seg til godt under tosifret i bunnen av den majestetiske fjelldalen på Kvaløya utenfor Tromsø. Med tung sekk og fjellski skir vi innover i landskapet. Et beskjedent lys fra hodelyktene viser vei inn til det islagte vannet, som ligger som en hvit flate, langt nede mellom høye fjellrekker på begge sider.

En ravn etter ørret

Kun kort tid etterpå registrerer jeg en ravn i lufta. Tenker ikke noe mer over det, før den daler ned bakom den vesle åsen som skiller leirplassen vår fra bukta hvor vi fisker.

Under åpen himmel

Du våkner av at hunden har overtatt det meste av liggeunderlaget. Selv er du henvist til lyngen. Mårrasola fra blå himmel varmer godt. Kaffen inntar du fra soveposen mens du myser mot landskapet.

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑