Lite tjønn, stor ørret

Etter en tid trakk jeg på meg regnklærne og begav meg ut i senkvelden for å ta konsekvensen av noen bokser lokalt brygg. Et blikk ned på stangen fortalte meg umiddelbart at noe var i gjære.

Leirplasser II (høst)

Tilgang til drikkevann og brensel er viktig. Ellers er det av høy verdi at leirplassen er lokalisert slik at det bare er å sette patronene i børsa idét en kryper ut fra sitt nylonslott.

Leirplasser I (sommer)

Foran deg åpenbarer det vesle fjellvannet seg som et speil i nordnorsk landskap. Neset du på forhånd hadde visualisert, er akkurat like vakkert beliggende som du håpet. Her skal leiren settes. Herfra skal fisken landes og fjellivet nytes i lange drag.

Alene med Porsangerhalvøya

Kulingkastene står ut fra land, og raser over vannet. Reinflokken som beiter og har sitt tilhold rundt vannet lar seg neppe affisere. Det er fralandsvind. Ser mitt snitt til å plassere ut en markklyse under leirplassen, mens jeg steker opp røyefangsten jeg har båret med meg fra fjellet.

Da isen brast

På turens nest siste dag bestemmer jeg meg for å pakke med meg et isbor og litt utstyr, for å la fjellskiene føre meg et par kilometer lengre inn, og høyere opp i landskapet. Der ligger et par vann hvor jeg ikke før har vært.

Den fete vinterørret

Grunneieren kan fortelle om tider da ørreten i vannet var mager og mangetallig. De bestemte seg da for å forsøke å grave fram gammarus (marflo) i fjæra, der elva fra vannet renner ut i havet. Denne marfloa ville de bære opp og sette ut i vannet, i håp om at den skulle formere seg og bli en kilde til mat for ørreten.

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑