Sterke er de mentale bilder fra landskap, natur, vær og uvær, bomturer og turer hvor sekken har bulet av fangst. Store opplevelser fra tapte fjell. Så la dette innlegg bli en nostalgisk fotografisk reise gjennom mine tidligere jaktmarker.
Etter en tid trakk jeg på meg regnklærne og begav meg ut i senkvelden for å ta konsekvensen av noen bokser lokalt brygg. Et blikk ned på stangen fortalte meg umiddelbart at noe var i gjære.
Tilgang til drikkevann og brensel er viktig. Ellers er det av høy verdi at leirplassen er lokalisert slik at det bare er å sette patronene i børsa idét en kryper ut fra sitt nylonslott.
Foran deg åpenbarer det vesle fjellvannet seg som et speil i nordnorsk landskap. Neset du på forhånd hadde visualisert, er akkurat like vakkert beliggende som du håpet. Her skal leiren settes. Herfra skal fisken landes og fjellivet nytes i lange drag.
Kulingkastene står ut fra land, og raser over vannet. Reinflokken som beiter og har sitt tilhold rundt vannet lar seg neppe affisere. Det er fralandsvind. Ser mitt snitt til å plassere ut en markklyse under leirplassen, mens jeg steker opp røyefangsten jeg har båret med meg fra fjellet.
På turens nest siste dag bestemmer jeg meg for å pakke med meg et isbor og litt utstyr, for å la fjellskiene føre meg et par kilometer lengre inn, og høyere opp i landskapet. Der ligger et par vann hvor jeg ikke før har vært.
Veidemannsblod 