Aktiv bruk av friluftsklær og utrustning utsettes for til dels store påkjenninger i norsk natur. Vind, nedbør, fukt, kulde, sol og varme tærer på sømmer og materialer, og fører til svekkelser over tid. Dersom en oppholder seg mye ute i naturen må en naturligvis innstille seg på at materiell og utrustning slites og vil kunne få brekkasje, og av de grunner må kunne repareres i felt. Derfor er det viktig for fjellmannen å bringe med seg tilstrekkelige midler for å kunne utbedre skader som ellers vil kunne føre til problemer.
Et reparasjonssett for en person som tilbringer noen titalls døgn ute bør inneholde noen grunnleggende bestanddeler.
- Nål og tråd
- Noen strips
- En bunt tynn ståltråd
- Et par meter sterk teip (f.eks surret rundt en skistav eller et gammelt lånekort fra biblioteket)
- Litt hyssing
- Ekstra webreim (spennreim)
- Et utvalg selvklebende lapper
- Et lite multiverktøy
- Reservedeler til primus
Med dette som et minimum for hånden kan du berge mang en kinkig situasjon i fjellet.
For noen år siden vandret jeg i områdene nord av den store innsjøen Iesjávri på Finnmarksvidda, da sålen på den ene fjellstøvelen løsnet. Til alt hell hadde det ikke trengt inn vann ettersom jeg befant meg i et område preget av tørr lyng. I leir rengjorde jeg støvelen og tok fram en tube sømforseglingsmiddel (opprinnelig for telt) som jeg pumpet inn der sålen hadde løsnet. Ved hjelp av et tykt gummistrikk fikk jeg klemt sålen sammen med støvelen tilstrekkelig til at forseglingsstoffet herdet nok til å holde meg tørr resten av oppholdet. Improvisasjon med det man hadde for hånden. Nye fjellstøvler ble kjøpt på en sportsforretning i Alta før neste tur den sommeren.
På en nylig gjennomført isfisketur i fjellet i indre Troms røk glidelåsen på soveposen til min samboer. Noe som kunne ført til en nokså frisk soveopplevelse, da temperaturen krøp ned mot 20 minusgrader om natten. Soveposen var heldigvis konstruert med dobbel glider. Den intakte glideren ble derfor brukt til å lukke soveposen nedover mot fotenden. Åpningen oppe ved hodet, ble så forseglet med noen sting fra sysettet og et lite stykke ståltråd. For å komme seg inn og ut av soveposen måtte hun krype inn og ut gjennom fotenden, men reparasjonen berget turen.
I Áhkkánas august 2022 spjæret duken på mitt 13 år gamle (og velbrukte) Helsport-telt. Flengen åpnet seg i kant med den langsgående sømmen som går over inngangsdøren. Sannsynligvis ble skaden utløst av svekkelse fra værpåvirkning over års bruk, i kombinasjon med at nettopp den delen av duken trolig utsettes for ekstra påkjenning på grunn av døren. Dette ble feltreparert med et stykke teip på langs av flengen, forsterket med ståltråd. I etterkant av turen ble teltet sendt til reparasjon, hvorpå det ble bekreftet at materialene var preget av mye bruk, og kanskje nærmet seg enden av sin levetid. Den kommende tid og bruk vil gi svar på det.
En ikke så helt uvanlig hendelse for isfiskere kan være at man kjører boret i bunn på grunne partier i islagte vann. Dette har hendt undertegnede noen ganger, blant annet på en lengre påsketur mellom Dividal og Rostadal. Det sies at en i nødsfall, og dersom skjæret ikke er for skadet, kan berge situasjonen med å føre fjellkniven repetativt langsmed «baksiden» av skjæret. Dette har jeg prøvd uten at jeg kan si det hadde særlig effekt den gang. I beste fall er dette et nødtiltak. På den nevnte tur mellom Dividal og Rostadal hadde jeg med reserveskjær. Ved hjelp av det vesle (og lette) multiverktøyet var det så bare å skru ut de fire skruene som holder skjæret på plass, sette på nytt skjær og feste skruene på nytt. Situasjon berget. Økt aktsomhet ved boring resten av turen.
Det må også kunne nevnes at med aktiv bruk av fjellkniven over tid, er det praktisk å ta med seg enkle midler for å holde eggen kvass. Et lite slipeverktøy med en karbid-del og en keramisk del kan da være nyttig. Først noen drag på karbid-delen for grov slip, etterfulgt av noen drag på den keramiske delen for finslip. Til slutt kan du «hone» eggen ved å gi den noen fragående drag langs læret på knivsliren. Enkelt vedlikehold av fjellmannens viktigste redskap.
Under en intens nordøstlig storm over det værharde fjellet nord om Skibotndalen for et par år siden røk glidelåsen på teltet under en vårtur på isen. På få minutter ble situasjonen nokså ubehagelig med den sterke vind og der tilfølgende snøfokk som raskt fylte forteltet. Jeg brukte en halv meter ståltråd til å tråkle teltdøren sammen igjen, og berget turen. Teltet ble sendt til Trøndelag for reparasjon i ettertid, og fikk påmontert ny og sterkere glidelås.
Langt inne på vidda i Øvre Reisadal nasjonalpark for åtte år siden løsnet sømmen på feltbuksen nederst på buksebenet, slik at strammestrikken ble blottlagt. Dette ble enkelt utbedret med sysettet i en ellers ufyselig værperiode.
Det må ellers kunne nevnes en siste episode da en fiskestang knakk langt til fjells. Dette spjelket jeg den gang med å hugge til to rette pinner av ungbjørk, som jeg surret sterk teip rundt. Flere ørreter ble landet med den stangen etterpå uten at bildedokumentasjon her kan fremvises.
Konsekvensene av at utstyr ryker i villmarken kan i ytterste fall bli store. Derfor må en være forberedt på å kunne utføre feltreparasjoner for å berge en situasjon. Med enkle midler og litt evne til å improvisere kan en ta hånd om mangt og meget. Og for den som måtte være interessert i å ta et ytterligere dypdykk i verdenen av feltreparasjoner, kan i så måte boken «Ekspedisjonshåndboka» av Børge Ousland anbefales på det varmeste. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene.
Veidemannsblod 
Legg igjen en kommentar