Vi har delt oss. Stig er på det grunne feltet nedenfor leiren, mens jeg fisker i et dypt hull utenfor et elveinnos. Det tar ikke mange minuttene fra nedslipp til jeg lander en fin stekefisk. Kroker den av, avliver raskt, og senker igjen ned i det sorte dyp.
Ute øker vinden kraftig på fra nordvest. Telt strammes opp og snømurer bygges. Det fyker hvitt rundt vår leir, sikten er kraftig redusert og polarhundene kan skimtes som små hvite bylter der de ligger godt isolert under snøen.
Selv uten levende agn som maggot og mark, landes fire pene røyer opp i halvkilos størrelse. Alle som én lot seg lokke til hugg av kroker egnet med elgfett.
Så vær velkommen, naturens lyder. Av vind og vær, fugler og dyr. Vi oppsøker deg, natur, når vi kan, og lar oss utdanne. Trekker til oss inntrykk og lærdom av ditt tidløse pensum.
Vi trasker bakken opp fra leiren litt utpå formiddagen. På veien støkker vi opp to store fjellrypekull - et flott syn. Sunniva plukker multer på myren langs bredden mens jeg fisker i den sterke sidevind. Det er krevende å kaste ut, men det går med en viss tilpasset teknikk. Og etter en liten tids innsats smeller det til.
Etter en lengre mildværsperiode som har smeltet vekk mye av snøen i fjellet, har inneværende natt ført med seg et tynt lag av ny fokksnø. Sporingsforholdene er derfor utmerket fra 5-600 høydemeter og oppover. Det jeg nå finner av rypespor kan jeg med sikkerhet slå fast som ferskt.
Veidemannsblod 