Viddas sus, Del 3

Utenfor et bredt elveinnos presenterer ei grov storrøye seg. Ved en håndfull anledninger ruller hun i vannskorpa så dønningene går. Størrelse er vanskelig å anslå, men alt mellom 2 og 4 kilo er nok rimelig nært sannheten.

Drømmen om førjulsrøya

Aktivitetsnivået på røya er, som for de fleste andre skapninger i naturen, også en del lavere nå. Dermed kan nøkkelen være å konsentrere sitt aktive fiske rundt de få timene med blålys som vi har her nord.

Oksefall

Med ett hører jeg en dyrisk lyd inne i skogen sør for meg. Det er en slags mellomting av et ul og et grynt. Forsiktig vipper jeg opp lokkene på kikkertsiktet. Reposisjonerer meg en tanke mer mot den nordligste skytterlinja. Prøvesikter nok en gang.

Viddas sus, Del 2

Et sted dypere inn over vidda strekkes bardunene ut på ny. Ved et nytt vann. Her har jeg vært før. Men kun på vinterstid. Vi er nå inne på den flatere delen av Kvænangsvidda.

Dividalens ryper

Etter en liten stund kommer jeg til et avrundet berg. Nærmest som et svaberg ved kysten. Jeg går rundt det, og bråstopper idét jeg ser seks hvite bylter sitte 50-60 meter foran meg.

Jakten på skogens konge

En typisk jaktdag for oss er å starte dagen med aktiv bruk av kikkert fra etablerte posisjoner rundt om i jaktterrenget. På denne måten kan vi oppdage eventuell bevegelse i terrenget, og så legge opp en strategi ut fra det.

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑