Når jeg fra teltåpningen skuer mot de ruvende formasjoner av berg og stein, får jeg en fornemmelse av å ha dårlig tid. Det er så altfor mye natur jeg vil se, og sette mine fotefar i. Men jeg har ikke tiden som kreves.
Vinder over Sárevuopmi
Fjellrøyedans i Lierne
Utpå dagen smeller det til i Thomas sin stang, og han lander en pen røye på drøye halvkiloet et lite stykke bortenfor leirplassen. Nå blir det smak av røyefilét på alle. Ut over den trønderske kveld og natt fyrer vi fjellbål og nyter tilværelsen med god mat og drikke.
Fjelliv i et planlagt vindkraftverk
Tanken på brede veier, sprengt fjell, fyllinger av pukk, rumlende anleggsmaskiner og durende vindturbiner her oppe er ikke til å forstå. Men slik har mor Norge blitt. Styrt av skruppelløse krefter som legger vår dyrebare fjellnatur på "det grønne skiftets" alter.
Det vaker i åpent vann
Jeg vet at det går både ørret og røye her. Så tar det ikke lang tid før jeg sender en dupp ihengt en solid klyse meitemark opp under. Så sanker jeg brensel og fyrer i gang bålet, som skal brenne i mange timer ut over kveld og natt.
Tunge rykk på dypet
Vi har delt oss. Stig er på det grunne feltet nedenfor leiren, mens jeg fisker i et dypt hull utenfor et elveinnos. Det tar ikke mange minuttene fra nedslipp til jeg lander en fin stekefisk. Kroker den av, avliver raskt, og senker igjen ned i det sorte dyp.
Rabagaster i en nordnorsk vår
Ute øker vinden kraftig på fra nordvest. Telt strammes opp og snømurer bygges. Det fyker hvitt rundt vår leir, sikten er kraftig redusert og polarhundene kan skimtes som små hvite bylter der de ligger godt isolert under snøen.
Veidemannsblod 