Vi trasker bakken opp fra leiren litt utpå formiddagen. På veien støkker vi opp to store fjellrypekull - et flott syn. Sunniva plukker multer på myren langs bredden mens jeg fisker i den sterke sidevind. Det er krevende å kaste ut, men det går med en viss tilpasset teknikk. Og etter en liten tids innsats smeller det til.
Det er sommerkveld i en øde fjelldal i Finnmark. Mellom vindvridde bjørker strekker jeg ut bena og kveiker pipen. Som et vakkert maleri gjort med nennsom pensel ligger det blikkstille vannet med vakende fisk foran meg. Hildringen fra varmen i det vesle bjørkebålet skaper den eneste vesle rørelse. Noen fluer surrer forbi, og elven bakom leirplassen lager den perfekte lydharmoni i de sene timer.
En ravn skriker fra bergene og kan trolig knapt vente på vår avgang. Det veies inn 7 kilo renskåret fangst i grønlandshundens kløv, og vi er tilfredse. Kvænangens fjell har igjen vært gavmilde.
På tredje døgnet ryker også Stig på en røye av betydelig grovere kaliber. Dessverre ryker fortommen og fisken må svømme i vei med en maggotkrok i kjevebrusken. Den anslås til å kunne ha vært rundt 2 kilo. Traumene er til å ta og føle på hos den fortvilte isfisker.
En oppsummering av andre halvdel av turåret 2023 i Troms og Finnmark.
En oppsummering av første halvdel av turåret 2023 i Troms og Finnmark.
Veidemannsblod 