Time etter time traskende. Gjennom et landskap som for mange vil kunne fortone seg relativt monotont. I det fjerne kan du skimte de ruvende Kvænangstindene. De er langt unna nå, men rager som monumenter likevel. Langsmed det store vannet du nå setter dine støvlespor er det i stor grad en karrig og skrinn jord, med myrulldekket fattigmyr og tørr lav lyng i flekker rundtom. Med ett blir du oppmerksom på noe som stikker seg ut litt bortenfor. Det er steiner. Sirlig stablet opp på en måte som naturen ikke kan ha stått bak.
På mine etterhvert relativt mange friluftsferder inn over nordnorske skoger, fjell og vidder har jeg alltid vært oppmerksom på spor etter eldre menneskelig aktivitet. Spor som setter fantasien hos en enkel fjellmann i drift, og setter i gang tankerekker om hvem som kan ha vært der. Hva de har foretatt seg. Og hvor lenge siden det kan være at de befant seg der. Jo mer uveisomt og fjernt inn over fjellet jeg finner gamle spor, dess mer lar jeg tankene fly om hvilken virksomhet som der en gang ble utøvd. Sporene i seg selv er ofte av den beskjedne sort. En unaturlig grop eller form i terrenget. En mur ved et fjerntliggende fiskevann, reist av stedegen naturstein. Et gammelt ildsted. Rester etter torvuttak. Gamle fiskeredskaper. Spor av gammel hogst. En nedgrodd grunnmur. Nedfalne laftede grå tømmerstokker langt oppe i en utilgjengelig skogli der få (om noen) ferdes i dag. En lavvoring, eller kanskje et bord bygget av stein med tilhørende sitteplasser rundt. Alt grodd ned av den stedegne vegetasjon.
I denne publikasjon vil jeg vise frem noen av de funn jeg har gjort i Troms og Finnmark. Funn som stammer fra menneskers eldre virksomhet og bruk av fjell og utmark. Så kan den enkelte leser selv gjøre seg opp noen tanker om hvem, hva og hvorfor.
En firkantig formet steinmur ved et fiskevann på Kvænangsvidda. Muren har i sin tid blitt tettet med mose og torv.Høyere i terrenget ved det samme fiskevannet fant jeg disse tre steinhaugene på rekke. Den som lå øverst i landskapet var større og høyere enn de to andre, og så nærmest ut som en form for varde.Ved et annet vann, på fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark fant jeg denne steinmuren med åpning i front. Et par reingevir og restene av en presenning lå steinet ned inni. Kasteboks var et vanlig redskap på viddene for en del tiår siden. Denne lokaliserte jeg sammen med en del gamle etterlatenskaper som tydelig var etter reindriften. Funnet bar preg av å ha ligget der over lengre tid. Vannrør av treverk. Kvennelva i Dividal, indre Troms.Gamle årer. Børselvfjellet i Finnmark. Denne sittegruppen av stein fant jeg også på Børselvfjellet. Rester av en gamme. Fra fjellene innenfor Skillefjord nord om Alta. En annen gammel nedfalt gamme. Samme område, lengre inn på vidda. En dam laget av stein i et fjellvann i Kvænangen.Fiskestangen er reist opp mot en steinmurEt lite, gjengrodd ildsted på en karrig vidde der vegetasjonen trolig gror sakte. Mange år har gått siden det ble gjort opp ild mellom disse steinene. Rundt disse oppstablede steinhellene under et bergfremspring i indre Troms lå også noen rustne hermetikkbokserEn steinmur med et ildsted innerst, bygget opp mot store berghammere. Mauken, Troms innland. Gammel gamme. Porsangerhalvøya. Steinmur med sitteplass. Indre Troms.En ring av stein i nesten 1000 meters høyde ved Anjavassdal, indre Troms. Mellom Kåfjord og Reisadal i Nord-Troms. En hevet rund steinformasjon med myk lyng i midten. Et par kilometer unna denne er det registrert flere fredede samiske kulturminner i form av kjøttgjemmer. Dette er ett av de nevnte kulturminner som er registrert. Her ble trolig kjøtt steinet ned for lagring. Ikke så langt fra kjøttgjemmene lokaliserte jeg disse flate steinene som er reist opp i forkant og bakkant av en enorm steinheller. God plass til en voksen mann inn under. En av flere groper i et registrert fangstsystem for villrein. Áhkkánas, Finnmarksvidda. En naturlig hule i fjellet er forbedret med en steinmur. I en fjelldal, yttersiden av Kvaløya i Tromsø. En konstruksjon av av lyngtorv ved et fjerntliggende fiskevann, Áhkkánas. Like bortenfor kunne en tydelig se hvor torven hadde vært skåret ut. En markant grop på kanten av en smal morenerygg, Målselvdalen. Et stykke lengre ned finnes en langt større grop. Sirlig laftede tømmerstokker fra et lite byggverk høyt oppe i skogen, indre Troms. Grove rustne spikere strekker seg om kapp med laven
Veidemannsblod 
Legg igjen en kommentar