Tobakksrøyk over Børselvfjellet

Minnerike døgn med Torgeir Dahl og hans kamerater fra Harstad er tilbakelagt. Etter å ha sagt farvel til Torgeir ved porten til Hálkavárri rettes kursen mot Ytre Billefjord. Her får jeg låne frysekapasitet hos Raimon og Ida, som alltid like gjestfrie stiller sine fasiliteter til rådighet for en farende fant. Ørretfangsten fra Hálkavárri er berget. I Billefjord skal jeg også møte min gode turkamerat Stig, som har lagt kursen nordøstover fra Tromsø. Sammen skal vi aksle sekkene og la støvlene føre oss innover Børselvfjellet. Her skal det slites såler, fiskes og løses verdensproblemer rundt bålilden ut over sene kveldstimer.

---

Kor blir du av? En lett utålmodig Stig runder hjørnet på bilen, som står parkert utenfor dagligvarebutikken i Lakselv, hvor vi skal ta inn den siste provianten før det bærer videre ut i den fantastiske Porsangerkvelden. En tilfeldig passiar og litt mysing over kartene med et par lokalkjente fjellfolk årsaksforklarer heftelsen. Han er lærer og tilflyttet. Hun er også lærer, men av mer lokal avstamning, fra en reindriftsfamilie med drift i områdene rundt Luostejohka og Gaissene. De bor i en enkel liten hytte like øst for Lakselv. Etter løsrivelsen fra det trivelige paret, får vi provianten i havn og lagt i vei på de siste milene. Det kribler når hjulene ruller forbi mektige Silfar Canyon, og broen over Vieksajohka passeres. Den alltid tilbakevendende følelsen av forventninger foran en tur som dette, innover urørte villmarker i de fineste deler av fedrelandet. Vi parkerer på samme sted som da jeg var her året før. Raske forberedelser og siste kontroll av pakning gjøres, før reingjerdet klyves, og vi begir oss innover moene mellom kortvokst finnmarksbjørk. Klokken har rukket å bli en time over midnatt. Tre timer senere drives pluggene ned i lyngen på vår første leirplass. Like ved siden av oss blinker ørretvannet forførerisk. Vi befinner oss på samme neset som jeg også startet min tur på for ganske nøyaktig ett år siden.

Vi huker snart opp et par leirnære ørreter av ypperste kvalitet. Ellers er fisket tregt. Vi vandrer rundt, banker noen hundre kast i leirvannet og omkringliggende kulper, uten at utbyttet får middels garvede fjellfiskere til å heve øyenbrynene. Likevel er vi i den fullkomne ro og balanse. En tilstand bare fjellivet kan fremkalle. Vi trasker rundt med fiskestengene, og krydrer tilværelsen med obligatorisk lett rivalisering og slengbemerkninger om fisket. Vi studerer omgivelsene. Finner gamle bålplasser bak den formidable moreneryggen, som bukter seg ved siden av vannet som en enorm slange. Vi tilbringer timer på liggeunderlaget utenfor teltet, med noe avkjølt aluminium eller den slitne trekoppen med beksvart kaffe i hånda. Historier berettes. Noen har vi hørt og fortalt før. Andre er nye. Og mens tobakksrøyken brer seg utover titter vi på russefluene som svermer, ørreten som vaker og smålomen som lager bølger gjennom det stille vannet – i utrettelig jakt på småfisk og krepsdyr.

Vi ser klart rundt oss i vår tilstand her oppe. Alt annet synes fjernt og irrelevant.

---

Så ligger vi på tredje døgn i ny leir. Vi har vandret noen kilometer dypere inn i fjellet, sluppet oss noen høydemeter ned, og slått leir på et lyngkledd nes ved et litt større vann. For fem år siden tilbragte jeg en natt på dette stedet. Nå tenker vi å ligge her lengre, og ta dagsekspedisjoner i områdene rundt. Vi etablerer en leirplass vi er godt fornøyde med. Strekker ut presenningen som et tak mellom teltene. Bålplassen like foran. En stor stein utgjør parkeringsplass for fiskestengene. I åsene bakom oss og langs vannkanten har vi utømmelige mengder ved til brensel. Straks rigges marken og ikke lenge etter smeller det av knyttnever mot ørretskaller. Liggeunderlagene bres ut under duken, bålet fyres opp. Mat og drikke taes inn. Det store vannet foran vår leirplass stilner når kveldssolen motvillig lar seg synke ned bakom åsene på andre siden.

Ut fra denne fantastiske leirplassen kjører vi dagsekspedisjoner i ulike retninger de neste dagene. Pakker våre små dagstursekker med kaffekjele, mat og lett utrustning. Fisker oss rundt hovedvannet. Besøker andre vann i nordlig og østlig retning. Plukker flere liter moden multebær, som grådig fortæres på stedet, eller serveres sukret når vi er tilbake i leir. Stig lager sågar den ypperste frokostblanding med havregryn tilsatt stedets multebær og blåbær. Vi finner gammelt, halvveis nedgrodd søppel som vi rydder og brenner grundig opp. Med tiden landes turens første kilosørret av Stig. En praktørret på 1,1 kilo tatt i en bukt like øst av leirplassen. Vi lager asiatisk fiskesuppe, eter oss stappmette, og blir liggende i mange timer på liggeunderlaget under presenningen og myse, mens vi nipper god brennevin og lar tobakksrøyken blande seg med bålrøyken som et slør ut over det speilblanke vannet.

---

Etter fire døgn i forrige leir har vi iverksatt forflytning til et smalt vann noen kilometer i sørlig retning. En behagelig kort marsj på 1 time og 15 minutter. Været er slik det stort sett har vært. I hovedsak pent og med behagelige temperaturer for utøvelse av enkelt friluftsliv. Enkelte kortvarige byger stryker over landskapet. Aldri noe varig. Stabilt, rolig og myggfritt som sensommeren kan være. Vi ligger nå ved det som blir vår siste leirplass. Et sted vi vil huske, ikke nødvendigvis for at det var den fineste beliggenhet, men derimot på grunn av sitt ørretfiske. Når klokken tikker ut over kvelden har vi landet fem ørreter på mellom 1,1 og 1,4 kilo, i tillegg til noen mindre fisker i halvkilosklassen. Samtlige i topp kvalitet, med rødt delikat kjøtt. Neste morgen renner opp med en ørret på 0,9 og en på kiloet blankt etter en rask økt ved teltene. Luften vrimler av russefluer i tusentalls. Vi ser hvordan store ørreter patruljerer de stille partiene og slurper i seg av overfloden. Det taes opp et par til rundt kiloet. Fisk sløyes, renses, fileteres og pakkes behørig inn for hjemtransport. Innvoller og etterlatenskaper graves grundig ned i myr.

På det åttende døgnet våkner vi med visshet om at marsjen tilbake til bilene er et vemodig faktum. Den siste natten har vært preget av tett tåke, som heldigvis letner idét vi inntar vår frokost, river leir og hiver fangst-tunge sekker på ryggen.

Vi har latt oss begeistre av landskap og naturrikdommen på Børselvfjellet. For min del er det tredje tur innover akkurat dette området. Vi har trasket gjennom hvite, kalkrike fjell. Forsert steinurer, myrdrag, bekker og elver. Bakset oss gjennom kronglete bjørkeskog. Vandret over kilometervis med lettkupert fjellterreng, ikledd bærlyng sålangt øyet kan se. Vi har fråtset av det landet har gitt oss. Og vi har tilbragt endeløse kvelds- og nattetimer utendørs på våre liggeunderlag, betraktende ut over landskap vi aldri blir leie over å la oss ramme inn av.

---