Høytrykket over Kolahalvøya pumper varme ubønnhørlig inn over fjellplatåene mellom Tanafjord og Laksefjord i Finnmark. Stegene over det siste høydedraget tas. Gjennom timer har du sett i kartet og vandret ruten du på forhånd hadde planlagt. Klatret over de siste utmarksgjerdene. Funnet din vei gjennom skogen. Bauget deg gjennom klynger av vierkratt. Med hivende pust latt musklaturen i beina føre deg møysommelig oppover bratte, lyngkledte lier. Med svetten silende nedover pannen balansert gjennom berg og ur. Ømme er fotsålene i høyskaftede fjellstøvler. Sekken tungt hvilende mot verkende hofter og skuldre. Men så. På et øyeblikk blir alt så meget lettere. Med ett vandrer du med brusende blod, fjærlett og uanstrengt. Foran deg åpenbarer det vesle fjellvannet seg som et speil i nordnorsk landskap. Neset du på forhånd hadde visualisert, er akkurat like vakkert beliggende som du håpet. Her skal leiren settes. Herfra skal fisken landes og fjellivet nytes i lange drag.
Sommerleirplassen er som oftest over tregrensen. Oppe i fjellet, tett beliggende inntil et fiskevann. I de fleste tilfeller er det enkelt å finne en god leirplass sommerstid. For egen del er det av åpenbare grunner alltid et ønske om nærhet til vannet. Det er også gunstig om plassen ligger på en liten knaus, rygg eller ute på et nes. Dette av hensyn til vind, både med tanke på ventilasjon i teltet, samt en effekt i forhold til når insektssvermene står som tettest over landet. Ut over dét burde bakken være grei mht feste for plugger, og så er det en bonus om det er litt mykt. Det oppblåsbare liggeunderlaget medbringes sjelden sommerstid. En siste fordel er om det finnes kjølemuligheter for mat og fangst nært leirplassen. Helårsliggende snøflekker er optimalt, men en god myr gjør også jobben.
Beliggende på en vakker gresslette i vannets nordende i de kvænangske fjell. Bekken som klukker like bortenfor leirplass yrer av smårøyer som der lever en trygg tilværelse fra sine større artsfrenders grådige gap. Steiner er brukt til å anrette et kjølested for mat, en enkel bålgruve og noen sitteplasser. 3 små meter skiller vannets bredde og inngangsdøren på teltet. En drømmeleir inntil et godt røyevann på grensen mellom Troms og Finnmark. Mellom Lakselv og Karasjok ligger hundrevis av idylliske vann. Villmarksfølelsen er sterk selv om en bare vandrer et par timer vekk fra europavegen. Med ruvende fjell i indre Troms som kulisse. Leirplass beliggende på en tørr og flat morenerygg. Ringvassøy. Stort flottere kan det ikke bli. En liten gresslette inntil stranden på ørretvannet utgjør den perfekte tomt for tunnelteltet. Fra gammelt av heter det at storrøya ikke biter i august. I allefall har man hørt det her i indre Troms. Så er man sta nok til å forsøke likevel. Og når fisken faktisk ikke biter, er det like greit å drikke kaffe og lese i teltåpningen. Mens en av og til kikker ut på vannet etter de diskré ringene røya avsetter i vannflaten etter sine forsiktige vak. Selv om en befinner seg i fjellet, kan tørt vierkratt i liene rundtom leiren gir brensel nok til et lite fjellbål i kveldsstunden. Mellom Reisafjord og Kvænangsbotn er en rik fjellheim med gode fiskevann. Overliggende snøflekker gir utmerkede muligheter for nedkjøling av fangst og proviant. En leirplass for minneboken. Laksefjordvidda. Et sagnomsust område og fjellfiskerens mekka. Ved dette storørretvannet ligger tørre, flate moer. Kledt med myk lyng, idéelt for teltoppsettet. Det vesle fjellbålet spraker en sensommerkveld mellom mektige Iesjávri og Stabbursdalen. Store deler av dette området har godt med brensel for den som er glad i å ligge lange timer på liggeunderlaget ved bålet. Ved foten av gáissene, vestenfor Tanadalen. Teltet er plassert oppå tørre, buktende formasjoner av morenegrus, bearbeidet av de ufattelige mengder is som trakk seg tilbake da den siste istid tok sin ende. Like under moreneryggen ligger ørretvannet. Store deler av Nordkynhalvøya er dekket av enorme steinurer. Et hardt landskap preget av det subarktiske klima. Men i mellom de titusener av tonn med stein finnes grønne oaser med vann, klukkende elver og nærliggende sletter av gress. Her kan fjellfiskere drive ned sine plugger. Sensommernatt i Børselvfjellet. Midnattssolens late stråler over fjellvidda i Øvre Dividal nasjonalpark. Undertegnede har en svakhet for nes. Her fra et lite røyevann i Troms. Ikke langt fra svenskegrensen. Luksus i fjellet er når landskapet gir brensel nok ved leirplassen til at morgenkaffen kan kokes over bålild. Laksefjordvidda. Mauken i Målselv gir gode muligheter for tindesyn fra teltåpningen. Tidvis utfordrende kan det være å finne et egnet sted å slå leir i vannskillet mellom Kvænangen og Alta. Der de evige drømmer om store, hvite finner fører en inn over uveisomme steder, hvor folk sjelden ferdes. Beliggende ved et større vann i Áhkkanas ødemarksområde er leirplassen slått på et nes av finkornet strandsand, knusktørr lyng og lav finnmarksbjørkeskog. Mellom Kirkesdalen og Dividalen i Troms innland er det sjeldent noe i veien med kulissene som omkranser leirplass.
Det er aldri feil med leir inntil et fjellørretvann i Alta-traktene, hvor du vet at når den først biter, er sjansen relativt stor for at den kan overstige både 2 og 3 kilo.
Under 100 meter fra denne leirplassen inntil et lite fjellvann på Kvaløya utenfor Tromsø, går det nå en anleggsvei til en oppstillingsplass, hvor én av over 60 vindturbiner i ett av Europas største vindkraftverk er plassert. I vannet kunne en få fin fjellørret i kilos-størrelse. Nå er landskapet solgt og omgjort til et forurenset og støyende industriområde, hvorpå undertegnede aldri mer kommer til å slå leir eller sette sin fot.
mange flotte plasser her. Begynner å savne sommeren allerede….. mens man sitter i Alta og venter på lysere tider. Plassen der du har teltet på gressletta i nordenden av et vann , brukte jeg selv for noen år siden. Fikk dog ikke noe røye i selve vannet. Dette var godt ut i august . Skulle egentlig et annet sted , men på veien møtte jeg en same som tipset meg om at dette var plassen jeg måtte dra til. Måtte gå litt opp i innløpselva for å få noen pannerøyer som var et par hakk større enn de i bekken ved teltet. hilse Thomas Turcato
Takk for tilbakemeldingen. Når det lakker og lir ut mot september, avtar røya sin interesse for agn. Noen uker tidligere, med litt klaff på trykk og vær, kunne du nok fått oppleve noe annet. Hele det fjellområdet der har en rik bestand av til dels grov røye.
Veidemannsblod 
mange flotte plasser her. Begynner å savne sommeren allerede….. mens man sitter i Alta og venter på lysere tider. Plassen der du har teltet på gressletta i nordenden av et vann , brukte jeg selv for noen år siden. Fikk dog ikke noe røye i selve vannet. Dette var godt ut i august . Skulle egentlig et annet sted , men på veien møtte jeg en same som tipset meg om at dette var plassen jeg måtte dra til. Måtte gå litt opp i innløpselva for å få noen pannerøyer som var et par hakk større enn de i bekken ved teltet. hilse Thomas Turcato
LikerLikt av 1 person
Takk for tilbakemeldingen. Når det lakker og lir ut mot september, avtar røya sin interesse for agn. Noen uker tidligere, med litt klaff på trykk og vær, kunne du nok fått oppleve noe annet. Hele det fjellområdet der har en rik bestand av til dels grov røye.
LikerLiker