Leirplasser III (vinter)

Meter for meter arbeider to par fjellski seg innover Rostadalen i indre Troms. Strober fra hodelyktene lyser opp snøkledte trær. Nederst i dalen finnes klynger av gran. Noen spredte furutrær hist og her. Men aller mest er det løvtrærne, og da især bjørken som dominerer langs den velkjente trasé innover. Luften ligger i ro over den langstrakte dal. Frosten er som et skarpt teppe over landet. Stanser en opp sine egne bevegelser høres intet. Rundt ansiktene dannes raskt en kappe av rim og is fra tung pust, idét anselige pakninger fraktes på egen rygg kilometer etter kilometer. Kalenderen viser slutten av desember måned. Nå venter fjellet, og det er mørkt nordpå.

En god vinterleir er den som er satt opp slik at den er i stand til å stå imot været som et hardt vinterklima i Nord-Norge kan kaste mot en. Om en skal slå leir i vinterfjellet er det aller viktigste å besørge den aller mest solide forankring. Et godt underlag av fast snø, med godt feste for brede og lange snøplugger, supplert med ski og staver til ytterligere bardunering ved behov. Oppleves ikke snøen fast nok selv ved tiltramping ved hjelp av ski eller truger, forsterkes plugging og bardunering enkelt ved å helle vann over. Dette fryser til og forsterker forankringspunktet. Nærhet til vann er av stor betydning for undertegnedes del, både i forhold til isfiske og tilgang til vann uten å måtte smelte snø. En sparer således både tid og drivstoff. Isbor er som regel derfor en del av vinterutrustningen.

Vinterleiren må settes med en langt større grad av grundighet enn gjennom sommerhalvåret. En må ta høyde for harde og omskiftelige værtyper. Sterke vinder av ulik retning. Kulde. Snøfokk. Derfor er det noen grunnleggende momenter en bør hensynta.

Plassering. Vinterfjellet kan raskt snu fra idyll til inferno. Alltid ha dette i bakhodet. Er det løs snø kan den valgte teltplass med stor fordel trampes til ved hjelp av ski eller truger. Sørg for å etablere teltet skjermet dersom det er mulig. Se etter naturlige steder hvor teltet kan komme i le for den vinden som rår. Vurder om det er lønt å legge teltet i en grop fremfor høydedraget ved siden av. Finnes det klynger av kratt eller små trær som kan brukes? Foretrekker du le eller utsikt over landet? Det er fordeler og ulemper ved begge alternativ. Under visse værforhold (streng kulde og vindstille) kan det være betydelig temperaturforskjell om en plasserer teltet nede ved vannkanten eller noen meter opp. Legger du leirplass i en markert grop i landskapet kan snøfokk ved sterk vind og mye løs snø regelrett begrave teltet. Er været godt kan det være fristende å plassere det på høyden, hvor en er utsatt for vinder fra alle retninger. Dette er vurderinger som fjellmannen ut fra forholdene må gjøre.

Bardunering ved hjelp av ski og staver. Ringvassøya, Troms.

Barduneringsfester. Dette må ligge langt frem i pannebrasken hos den som, ut fra hensikt å overnatte utendørs, begir seg vinterlandet i kast. Sørg for at det er rikelig med snø der teltet skal stå. I skogsterreng benyttes naturens egne barduneringsfester. Knyt bardunene stramt fast til trær og kratt. Det er bedre enn det meste annet. Skal en opp i fjellet kan det underveis hugges et knippe minimum 50 cm lange kvister som vinterplugger, dersom en ikke medbringer ferdigproduserte sådanne fra seriøse teltprodusenter. Bruk samtlige pluggfester og barduner. Ski og staver kan om nødvendig også nyttes.

Teltstangen stod såvidt mot presset fra snøen som bygde seg opp mot teltet etter nattens kuling.

Snømur. Vurdér bygging av snømur om forholdene tillater det og du anser det som nødvendig. En godt bygget snømur har god effekt mot sterk vind, og tar brodden av det verste trykket mot teltet. Selv foretrekker jeg helst to murer. Muren nærmest teltet bør ligge minimum 2 meter fra teltduken, og bygges i en romslig boomerangform som leder vindtrykket bort fra teltet. Så kan en i tillegg bygge en ytre mur et par meter lengre ut. Denne kan gjerne være tverrgående i forhold til teltets retning. Når fjellet viser sin argeste side kan området mellom snømurene nyttes som latrine. Noen ganger har jeg også valgt å bygge en ekstra tredje mur som skjermer ved siden av teltets inngangsparti.

Snømur i boomerangform i fjellet sør om Reisadalen

Solide byggverk av snø vernet mot streng kulde og sterk vind innenfor Burfjord. Fjellbjørkene ble benyttet som barduneringsfester.

Når teltet er oppe. Grav en kuldegrop/arbeidsgrop slik at den stopper opp omtrent 50 centimeter fra teltveggen på motsatt side av åpningen. Dette er forutsatt at du benytter tunneltelt med romslig fortelt, slik undertegnede foretrekker mht plass til utstyr, matlaging osv. Graver du kuldegropen slik vil du sett ovenfra få en L-formet benk, hvor du kan ha primusen tilgjengelig slik at den kan fyres fra soveposen. Legg gjerne et lite lag tynne kvister på benken hvor du kan plassere kaffekjelen eller kasserollen etter oppkok. Eventuelt også som ekstra underlag mellom snø og primusplate.

En liten presenningsbit gir fin duk for resten av benken. Dermed unngås det at proviant og utrustning ligger rett på snøen.

Påse tilstrekkelig ventilasjon ved primusfyring.

Benytt tynne hansker under arbeid i vinterleiren. Redusér hudkontakt mot kalde overflater.

Hold orden på all bekledning og utrustning.

Organisering av grop, benker og primusplassering i et tradisjonelt tunneltelt.

Norge vrimler av erfarne fjellfolk som mangt og meget kan tillegge det jeg har skrevet her om vinterleiren. Dette er bare noen kortfattede, enkle basismomenter rettet mot det å slå leir vinterstid. Så får det vel være nok av ord. Avslutter således med noen fotografier av selvopplevde vinterleirplasser fra ulike steder her nord.