Ikledd mørketidens kappe

Et sted i Nord-Norge kan brede ski som taktfast skyves gjennom løs kornet snø høres mellom lutende bjørkekroner. Luften i dalbunnen er kald og klar. En lett sno smyger seg lydløst nedover langs den rolig rennende, delvis islagte elv. Et øyeblikk stanser de monotone skyv av ski, og stillheten kjennes overveldende. Ikke en fugl er å høre. Ikke lyden av vær, vind eller frost som sprenger. Bare ditt eget åndedrett, der du lar blikket følge stroben fra hodelykten innover mellom trærne.


Hvor du skal hen vet få. Knapt nok du selv. For mulighetene er mange. Det eneste du vet er at du skal til et sted der rødfisk svømmer og brensel finnes. Mørketid er ofte båltid. Bålet lyser opp og gir varme til frosne hender. Over bålet kan du koke kaffe, te eller varme et måltid. Et knitrende bål er leirens midtpunkt.

Mørketidsbål

Og det er telttid. Medbragt rikelig brennstoff til timer med primusfyring, kan en med kroppen ned i soveposen lese bok, spise eller drikke noe varmende, nyte sødmen fra god tobakk eller bare filosofere over alt og ingenting.

Telttid
Klare blå flammer fra en lavt susende primus

Men også en tid der fiskeren, svøpt i lag på lag med ull og dun, kan bore sine hull og sette ut sine sniker. Som han så røkter fra tid til annen. Rolig ruslende rundt fra bruk til bruk. Gjør noen rykk i snørene, og sørger for at hullet er fylt med snø slik at vannet ikke fryser om nylonet.

En liten fjøl med snøret festet til, surres noen runder om kvisten og ned i et isolert hull.

Landskapet hviler i en dus form for grålys. Det varer kun et par timer før mørket igjen omhyller fjellene, de harde og tause kjemper, som verner om dalen lik enorme forsvarsverker. Slik de har gjort i tusener av år.

Mørketiden er tidsperioden om vinteren her nord, der solen i løpet av døgnet aldri kommer over horisonten. Det er en rolig tid. Der naturens prosesser og dyreliv tar en pust i bakken. Inntar en tilstand der energibesparelse står på agenda. Enkelte dyr går til det skritt å sove seg gjennom denne periode, der frost, tørke og matmangel råder. Som padden. Ormen. Og bjørnen. Inne i sine lune hulrom et sted i naturen venter de på lysere og varmere tider.

Også for mennesket burde mørketiden fortrinnsvis kunne være en tid der vi roer ned. Gir kropp og hode ro. Tar avstand fra forpliktelser, stress og lysende skjermer med sin endeløse stimulans og mas. Heller spenne på brede ski eller truger og la hodelykten lede vei fram til en leirplass mellom trærne. Der en kan puste fritt, lytte til stillheten og la kroppen herdes og styrkes av omgivelsene.


2 kommentarer om “Ikledd mørketidens kappe

Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere liker dette: