Med et 70-talls døgn inni eller under nylonduk ble også dette året et innholdsrikt og opplevelsesrikt år med tradisjonelt, høstingsbasert friluftsliv i nordnorsk natur. Fra friske og vindfulle vinterturer med isfiske og til late og lumre sensommerkvelder foran bålet. Hvorpå en klyse mark på vannets bunn kunne være innsatsen for å sikre fjellfiskfilét til pannen. Det har som vanlig også blitt jaktet. Såvel rype, hare og elg, og sikret utbytte i form av felt vilt og der tilfølgende tilbehør i form av sopp og bær. En sommermåned ble også tilbragt i Finnmarken. Gjennom disse avsnittene vil jeg, supplert med fotografier, gi en kortfattet oppsummering måned for måned av mine opplevelser i nordnorsk natur og villmark.

---

Januar

Forutgående høst ble jeg kontaktet av skribent, forfatter og podkastvert Randulf Valle. Han hadde lagt planer for en tur til indre Troms for å besøke trønderen Bengt-Are Barstad, som overvintret i øvre Dividal som del av sitt turprosjekt 1000 Dager Ute. Ettersom jeg var blitt kjent med Barstad tidligere på høsten, samt at jeg er bosatt i Målselv og relativt godt kjent i Dividalen, ble det til at Randulf og jeg slo oss sammen for en felles tur innover mellom gamle furulegger. Det ble innholdsrike, interessante og trivelige dager under en gnistrende kald Troms-himmel i mørketiden. Vi fyrte bål, spiste, drakk og pratet om mangt og meget. Gikk dagsturer på ski, fotograferte og fikk høre interessante historier og opplevelser fra Bengt-Ares ferd nordover gjennom vårt langstrakte land. Det ble også spilt inn to episoder av Podkasten Uteliv, en med Bengt-Are alene om hans turprosjekt, samt en episode om fjellfiske med undertegnede og Bengt-Are.

---

Februar

Februar dette året var en rolig måned uten overnattinger ute. Bare kortere dagsturer i og rundt furukledte knauser og dalfører. Utforsking av de for egen del hittil uoppdagede landskap og områder i indre Troms. I særdeleshet traktene rundt Øverbygd huser et utall steder steder der vandreren med letthet kan la seg forsvinne under majestetiske furukroner.

---

Mars

I nord vokser lysdagen nå til å vare like lenge som den mørke perioden av døgnets 24 timer. De mørke nettene kortes inn for hver uke som passerer. Det er ofte snørikt og tungt å ferdes med ski og pakning i lavlandet, mens fjellet lokker med fast snø og fisk under isen. Gjenstår gjør også den aller siste del av rypejaktsesongen. Sammen med Torgeir Dahl, den harstadbaserte skaper av naturfilmer fra Troms og Finnmark, ble det gjennomført en tur på dypet av Skibotnfjellenes slake formasjoner. Med på dette fremstøtet hadde vi hagler, isfiskeutstyr og Torgeirs spann av arbeidsomme vorsteh-hunder. Etter ett døgn med svært sterk vind, slo det om til klarvær, blikk stille og sol resten av turen. Vintervidda viste seg i sin aller fineste prakt, og vi delte fenomenale døgn med enkelt turliv.

Samme måned tok jeg også en tur til et lite ørretvann i brytningen mellom Målselv og Balsfjord kommune. Dette var første prøvetur med et eldre tunneltelt som jeg har fått modifisert om til vintertelt, med flere pluggfester, påsydd stormmatter og nye barduner. Det eneste som lot seg friste inn mot fangstfeltet mitt var en flokk reinsdyr som slo seg ned mellom snikene ute på isen.

---

April

Denne første måned med et visst vårpreg i lavlandet begynte med en rolig tur sammen med mine to søstre inn til en ærverdig tømmerstue utenfor Øverbygd. Her fyrte vi opp i gamle ovner så varmen raskt bredde seg og trakk inn i de grove laftede stokkene. Dagene forløp med skiturer rundtom, fyring av bål og generelt rolig friluftsliv i fenomenale omgivelser.

Dernest bar det alene til fjells for noen fangstmessig resultatløse døgn etter store, vrange røyer. Frisk vind og kaldvær satte sitt preg over landet, men sågar ble det ikke så få timer på isen likevel. Bak solide reisverk av blokksnø kan en få det riktig så lunt, ikledd ull og en lun anorakk. Reinen kom trekkende inn i store flokker og jeg kom atter i prat med de svenske samene som har tilhold i disse trakter. Flokkene deres har sitt kalvingsområde her, og vi har etterhvert blitt godt kjente. Det er alltid spennende å lytte til hva disse har å fortelle.

---

Mai

Nye fremstøt med tung sekk og isbor på rygg. Rundt midten av måneden bar det sammen med turkompanjong Stig opp mot sagnomsuste storrøyevann langs Dividalens flanker. Oppmarsjen mot fjellet var krevende gjennom meget råtten snø og smeltevann. Nå hadde også de bare lyngflekkene i fjellet åpenbart seg, og den alltid like fortreffelige fornemmelse av telt på lyngunderlag kunne nytes etter en lang vinter. Heiloen og fjellrypesteggene var på plass, og skapte den fortryllende magi som bare vårfjellet kan frambringe. Røyene var også denne gang like vanskelige å ha med å gjøre. Ingen av de andre par teltleirene rundt vannet kunne heller melde fangst. Så fikk vi heller fra våre liggeunderlag på lyngen trøste oss med rikelige mengder kaffe, øl og tobakk for å drive tiden.

Så bar det til Skibotn igjen. En fantastisk sen maikveld, med lave solstråler i ryggen. Snøen generelt fast og fin, men framtinte elver oppå snøen skapte lumske terrengfeller. Av hensyn til egen sikkerhet ble det derfor noget ekstra distanse å forsere. Da jeg ankom vannet framkom spor som vakte mistanke. Disse spor har jeg sett ved flere anledninger tidligere. Og da jeg oppdaget et enslig telt i fjellsiden på andre siden av vannet, skulle mine mistanker bli bekreftet da en velkjent stemme utpå natten bar gjennom stillheten. Bengt-Are Barstad hadde allerede ligget her en liten stund. Den andre dag kom (som planlagt) også Torgeir Dahl opp i velkjent stil, anført av sine strihårede firfotinger. Det ble trivelige døgn med isfiske, god mat og drikke. Samt lange timer på lyngflekken og i teltet med lyging og fjellprat. Bengt-Are stakk av med størsteprisen disse dagene med sin røye på 1,6 kilo. Da Torgeir og undertegnede forlot området var fjellet i full oppløsning med varme og stor snøsmelting.

---

Juni

Få dager etter Skibotn bar det ut på ny. Denne gang i indre Troms i kompaniskap med Stig og min svigerbror Vegard. «Vårens vakreste» som denne turen etter mange års gjennomføring har blitt døpt. En solid tradisjon som holdes i hevd hvert år primært første uken av juni. Da oppsøkes røyevann i fjellet for en siste operasjon på vårisen. Denne isfiskesesong tilhørte åpenbart ikke undertegnede hva fangst av storfisk angikk. På tross av iherdig innsats med alle slags velprøvde metoder i gode vann. Heller ikke denne gang skulle store kvite finner la seg lokke opp. Men disse turene har på alle måter ellers sin egen magi, med strev og slit under utfordrende forhold, etterfulgt av velkjent (og velfortjent) slaraffenliv i leir de påfølgende døgn.

---