Som tillegg til mengder av mektig og tidvis bratt og relativt brutal natur, huser også øyriket langs kysten av Troms et vell av muligheter for den som jager fjellørret. Særlig Ringvassøy har over mange år vært gjenstand for min oppmerksomhet gjennom en lang rekke turer hele året gjennom. Øya huser hundrevis av vann. Små og store. Fra disse sildrer bekker og elver ned mellom ragende tinder og via spennende dalfører før de ender sine løp ut i Norskehavet. En del av fjellvannene er svært næringsrike og gir grunnlag for bestander av velfødd fjellørret av utmerket kvalitet og størrelse.
En grå julidag for nøyaktig seks år siden bega vi oss i vei innover mot et svært lite vann. Fjellene omkring lå innhyllet i skodde og temperaturen var slik den ofte kan være på slike dager langs kysten av Troms. Likevel hadde vi bra sikt og greie forhold for å vandre den relativt korte marsjen. Et par elver krysset vi på vår ferd, og selv om høydeforskjellen fra parkeringsplass til leirplass ikke er all verden, ble forholdsvis mange høydemeter likevel besteget på grunn av det kuperte lendet. Det gikk nokså opp og ned, og et par timer senere etablerte vi vår leirplass på en steinete knaus like ved det vesle vannet.
Ettersom skodden gjennom kvelden smøg seg lavere nedover de bratte fjellene omkring oss, ble atmosfæren riktig trolsk. Vi lot oss omslutte av fjellets ro, og nøt biff stekt på primus servert med gratinerte poteter, hvitløkssmør og rød pesto til kvelds.
Den andre dag fisket vi i mange og lange timer, både i det vesle leirvannet og andre tilliggende vann. Ikke et napp var å kjenne. Ikke en bevegelse var å se. Det eneste å bemerke av hendelser fra dagen var at en fiskestang brakk i to i forbindelse med kryssing av elv. Jeg så naturligvis nokså mørkt på det. Heldigvis bærer jeg som regel alltid med to stenger. Primærstangen som nå var tapt, er den lengste, og benyttes i det aktive fisket. Den andre stangen er reserve, og brukes i hovedsak til mark og duppfiske eller bunnmeite ved hjelp av kastelodd og markkrok hengende like over bunnen. Denne metoden skulle nå taes i bruk etter en hel dags resultatløst aktivt fiske.
Like nedenfor teltet var det brådypt. Et par kronglete fjellbjørker klorte seg fast på det skrinne jordsmonnet som kledte inn en liten hylle under et bratt berg. Fra denne hyllen plasserte jeg ut kasteloddet og en solid klyse sprellende mark ikke så langt fra land. Det er et enkelt men ofte effektivt fiske. Ja, enkelt og effektivt. Perfekt for min filosofi hva fjellfiske angår. Snøret strammes opp slik at marken løftes fra bunnen. Jeg forankret stangen godt, og ruslet tilbake til teltet for å komme unna det stadig våtere været. Mer biff skulle fortæres, denne kvelden servert med hvitløkssmør og skivede poteter drysset med havsalt. Vi levde godt.
Ute tiltok gråværet. Yr gikk over til vedvarende striregn, som trommet mot duken. Det er noe forfriskende med slikt vær. Jeg er overbevist om at kontrastene i vær og forhold som den nordnorske fjellheim kan presentere, er med å styrke kroppen og foredle sinnet.
På innsiden av duken satt Kristian og jeg. Stinne på mat og hva som ellers hører med for to karer som lever det enkle liv. Etter en tid trakk jeg på meg regnklærne og begav meg ut i det eviglyse døgn for å ta konsekvensen av noen bokser lokalt brygg. Et blikk ned på stangen fortalte meg umiddelbart at noe var i gjære. Den korte stangen på bare 5,5 fot stod i bøy fra tupp til skjefte, og snøret lå i stikk motsatt retning av den opprinnelige plassering. Noen minutter senere måpet vi over fangsten, som nå lå på lyngen etter noen kjappe knyttneveslag. Det var en velvoksen hunørret i topp kondisjon. Blank med sorte prikker og et eiendommelig blåskjær over gjellene. Kjøttet var ildrødt, delikat og vekten viste 1,9 kilo. Det ble med den ene ørreten opp fra dette vesle vannet, som nærmest bedre kan betegnes som en stor dam. Jeg har senere også vært her og landet fet, fin ørret i topp kondisjon opp under kiloet.
Dog ikke mange. Et vann som dette, med sin beskjedne størrelse og gytemuligheter, må behandles med omtanke.
Veidemannsblod 
Fantastisk. skulle gjerne ha testet ut noen av de flotte vannan som finnes på Ringvassøya synd knean ikke er så god lenger og vill ikke klare og bære tungt i lang tid. vi har hytte på rebbenesæya så kjører jo ofte på den øya. hvor sånn ca starter dere gåingen fra?
LikerLiker
Med utgangspunkt fra Soltinddalen / Grønliskaret vil du finne flere meget potente vann innenfor relativt korte distanser både nordover og sørover. Med dét sagt finnes det glitrende ørretvann med utgangspunkt fra mange steder på øya.
LikerLiker