Vi har delt oss. Stig er på det grunne feltet nedenfor leiren, mens jeg fisker i et dypt hull utenfor et elveinnos. Det tar ikke mange minuttene fra nedslipp til jeg lander en fin stekefisk. Kroker den av, avliver raskt, og senker igjen ned i det sorte dyp.
En ravn skriker fra bergene og kan trolig knapt vente på vår avgang. Det veies inn 7 kilo renskåret fangst i grønlandshundens kløv, og vi er tilfredse. Kvænangens fjell har igjen vært gavmilde.
På tredje døgnet ryker også Stig på en røye av betydelig grovere kaliber. Dessverre ryker fortommen og fisken må svømme i vei med en maggotkrok i kjevebrusken. Den anslås til å kunne ha vært rundt 2 kilo. Traumene er til å ta og føle på hos den fortvilte isfisker.
Etter flere timers iherdig aktivt fiske, erklærer jeg at det kun gjenstår fem minutter i et siste hull før mat, tobakk og en kald øl i teltet frister. Jeg slipper sølvskjeen og maggotklysen ned i et hull der det er knappe meteren vann under isen.
Første halvår av 2022 bød på rike opplevelser i snøkledte skoger og forblåste fjell, både alene og i kameratskap.
Men vårfjellet kan være lunefullt i nord. En må derfor alltid forberede seg på at kong vinter kan foreta seg en siste krampetrekning, selv om heilo og fjellrype synger om varmere tider.
Veidemannsblod 