Uansett posisjonerer vi oss ute på isen igjen. Det har nå gått flere timer siden lunch. Idét Stig er i ferd med å forflytte seg over til området hvor jeg befinner meg, blir han kalt tilbake av Vegard. Sistnevnte har fått kjenning med noe. Det kjennes merkelig, konstaterer han.
Mai måned nærmer seg slutten. Landskapet i indre Troms er fortsatt i stor grad preget av hvitt. De store snømengdene i vinter setter sitt preg, og gir næring til at "den nordnorske våren har ullvotta på", som Helge Stangnes sier. Men været i dag er pent. Varmegradene er mange. Jeg går innover i kupert terreng... Fortsett lesing →
Målet for turen er å finne en avtint lyngflekk ved Barduelva hvor jeg kan fyre et bål og kaste litt med stanga. Jeg har med mat, kaffe og fiskeutstyr. Kikkerten er også i sekken.
Kun kort tid etterpå registrerer jeg en ravn i lufta. Tenker ikke noe mer over det, før den daler ned bakom den vesle åsen som skiller leirplassen vår fra bukta hvor vi fisker.
Du våkner av at hunden har overtatt det meste av liggeunderlaget. Selv er du henvist til lyngen. Mårrasola fra blå himmel varmer godt. Kaffen inntar du fra soveposen mens du myser mot landskapet.
Oppe i lia over teltet raper fjellrypesteggen fra en lyngflekk som sola har varmet opp. Ikke en lyd er ellers å høre. Ikke et vindpust beveger teltduken. Termometeret som henger fra bardunen viser flerfoldige hyggelige grader over nullnivå. Jeg står med kaffekoppen i hånda og myser mot landskapet idét jeg skimter bevegelse i en av bjørkekvistene ute på isen.
Veidemannsblod 