Vinder over Sárevuopmi

Når jeg fra teltåpningen skuer mot de ruvende formasjoner av berg og stein, får jeg en fornemmelse av å ha dårlig tid. Det er så altfor mye natur jeg vil se, og sette mine fotefar i. Men jeg har ikke tiden som kreves.

Støvelspor og potefar over Laksefjordvidda

Det er sommerkveld i en øde fjelldal i Finnmark. Mellom vindvridde bjørker strekker jeg ut bena og kveiker pipen. Som et vakkert maleri gjort med nennsom pensel ligger det blikkstille vannet med vakende fisk foran meg. Hildringen fra varmen i det vesle bjørkebålet skaper den eneste vesle rørelse. Noen fluer surrer forbi, og elven bakom leirplassen lager den perfekte lydharmoni i de sene timer.

Vandring gjennom Øvre Stabbursdal – Del 2

Vi stanser opp og fisker underveis. Ett sted kaster jeg målrettet på hoppende laks i brekket, og mister en stridig smålaks som tar på spinneren. Et annet sted, i en aldeles fenomenal kulp mellom klipper og berg, trekker Sunniva inn ny personlig rekord på ørret.

Vandring gjennom Øvre Stabbursdal – Del 1

På fjerde dag nærmere halv seks på ettermiddagen, etter omtrent fire timers vandring, trasker vi inn over den flate moreneryggen inntil et mektig fjellvann. Vi har lagt oss til i nordenden, med utsikt over vannet tilbake der vi kom fra. Like ved klukker innløpsoset, kledt inn i en buktende slange av mannshøyt vierkratt.

Falkeskrik over Sennalandet

Vi sitter lunt inn under den store duken, som jeg har spent ut slik vi pleier på våre turer. Ikke en mygg er i luften. Vi tenner oss en røyk, spotter storbylivet, og føler oss som herrer i villmarken.

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑