Det slår aldri feil, at når en krysser motoriserte løyper sommerstid, eller passerer et fiskevann med en tilknyttet snøskuterløype, så dukker søppelet fram.
Forsøpling av nordnorsk villmark
Leirplasser I (sommer)
Foran deg åpenbarer det vesle fjellvannet seg som et speil i nordnorsk landskap. Neset du på forhånd hadde visualisert, er akkurat like vakkert beliggende som du håpet. Her skal leiren settes. Herfra skal fisken landes og fjellivet nytes i lange drag.
Tobakksrøyk over Børselvfjellet
Luften vrimler av russefluer i tusentalls. Vi ser hvordan store ørreter patruljerer de stille partiene og slurper i seg av overfloden. Det taes opp et par til rundt kiloet. Fisk sløyes, renses, fileteres og pakkes.
Med Fallvinden i Hálkavárri
Vi passerer et lite skogstjern som vi stopper opp ved. Det ligger lunt til nede mellom bergene, kledt inn av gammel furuskog. Med ett vaker det én gang. Så en gang til, før vannet igjen ligger som et speil. Det oser storfisk av det vesle vannet.
Alene med Porsangerhalvøya
Kulingkastene står ut fra land, og raser over vannet. Reinflokken som beiter og har sitt tilhold rundt vannet lar seg neppe affisere. Det er fralandsvind. Ser mitt snitt til å plassere ut en markklyse under leirplassen, mens jeg steker opp røyefangsten jeg har båret med meg fra fjellet.
Gjensyn med eventyrriket
Så vil en atter en gang la seg forføre av Finnmark. Et område av landet hvor en har trasket siden en gikk i små sko. Og der hvor en, sammen med sine foreldre og væpnet med en enkel teleskopisk makkstang, fisket sine første ørret langs en svært fiskerik elv utenfor nordlysbyen i vestfylket. Det var da spiren ble sådd.
Veidemannsblod 