Sterke er de mentale bilder fra landskap, natur, vær og uvær, bomturer og turer hvor sekken har bulet av fangst. Store opplevelser fra tapte fjell. Så la dette innlegg bli en nostalgisk fotografisk reise gjennom mine tidligere jaktmarker.
Etter en tid trakk jeg på meg regnklærne og begav meg ut i senkvelden for å ta konsekvensen av noen bokser lokalt brygg. Et blikk ned på stangen fortalte meg umiddelbart at noe var i gjære.
Frøya kommer løpende imot oss nedover langs veien, slik hun har gjort mange ganger allerede. Men denne gang er det noe som er annerledes. Jeg ser pelsen stå rett opp langs ryggen på henne, og noe med uttrykket i fjeset på hunden er ikke som normalt.
Har nå gått cirka en mil for egen maskin, med en sekk tungt lastet med det en trenger for slike døgn. I et fjellpass merker jeg at vinden øker betraktelig. Sikten reduseres en del, men ikke verre enn at jeg på en kilometers avstand ser en hodelykt lyse mot meg.
Tilgang til drikkevann og brensel er viktig. Ellers er det av høy verdi at leirplassen er lokalisert slik at det bare er å sette patronene i børsa idét en kryper ut fra sitt nylonslott.
Foran deg åpenbarer det vesle fjellvannet seg som et speil i nordnorsk landskap. Neset du på forhånd hadde visualisert, er akkurat like vakkert beliggende som du håpet. Her skal leiren settes. Herfra skal fisken landes og fjellivet nytes i lange drag.
Veidemannsblod 