Etter flere timers iherdig aktivt fiske, erklærer jeg at det kun gjenstår fem minutter i et siste hull før mat, tobakk og en kald øl i teltet frister. Jeg slipper sølvskjeen og maggotklysen ned i et hull der det er knappe meteren vann under isen.
Insektene går mot sitt endelikt. Fjell og vidder bugner av bær og sopp. Det er gode tider for høsting og gode tider for vandringer inn mot skjulte perler av nordnorsk natur.
Første halvår av 2022 bød på rike opplevelser i snøkledte skoger og forblåste fjell, både alene og i kameratskap.
Og så ligger en igjen bare henslengt på siden under en duk, betraktende ut på tid, rom og blikkstille vann. I lien bortenfor sildrer bekken frem av gråur. Konjakken fyrer godt opp under frydens kjele, og velværen legger seg om fjellmannen. Dette er det enkle liv. Hit rekker ingen distraksjoner eller forventninger.
Etter en tid trakk jeg på meg regnklærne og begav meg ut i senkvelden for å ta konsekvensen av noen bokser lokalt brygg. Et blikk ned på stangen fortalte meg umiddelbart at noe var i gjære.
Jeg sender Jensen-silden så langt utover vannet at jeg ikke kan se nedslaget på overflaten. Et par små sekunder går mens sluken synker og jeg skal starte den rykkvise innsveivingen som kan være så effektiv med disse slukene. Så langt kommer jeg ikke.
